Fjellreven kommer tilbake: en av Nordens store naturhistorier

Fjellreven er et av de mest utsatte pattedyrene i den nordiske naturen. For bare noen tiår siden sto arten på randen av å forsvinne helt fra fjellene våre. Takket være langvarig og målrettet bevaringsarbeid har utviklingen likevel snudd. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan det står til med fjellreven i dag, og hvilke tiltak som har bidratt til den forsiktige framgangen.

En kritisk truet art

Ifølge rapporter er fjellreven fortsatt regnet som kritisk truet. På det laveste, tidlig på 2000-tallet, var det anslagsvis bare mellom 40 og 60 voksne individer igjen i hele den nordiske bestanden. Så få dyr gjør en art svært sårbar, både for sykdom, mangel på mat og tilfeldige svingninger i naturen. Situasjonen var derfor lenge svært alvorlig for fjellrevens framtid i fjellet.

Bestanden tar seg opp

Heldigvis har utviklingen gått i riktig retning de siste årene. Ifølge Metsähallitus har den nordiske bestanden økt til rundt 550 voksne dyr fordelt på Norge, Sverige og Finland. Det er en betydelig framgang fra bunnpunktet, selv om tallet fortsatt er lavt i det store bildet. Framgangen viser at systematisk innsats over tid faktisk kan gi resultater, også for arter som nesten var tapt.

Suksess med yngling

Ynglingen er et godt mål på hvordan det går med arten. Ifølge Metsähallitus dokumenterte Finland tre vellykkede hi med minst ni valper sommeren 2024, det tredje året på rad med vellykket yngling. Sverige rapporterte om minst 39 hi, mens Norge hadde hele 58 hi, det høyeste antallet blant de tre landene. Slike tall gir grunn til forsiktig optimisme for artens videre utvikling.

Foring som redder liv

Et av de viktigste tiltakene er tilleggsforing. Ifølge rapporter brukes det spesielle foringsautomater som er utformet slik at de gir mat til fjellreven, men samtidig stenger rødreven ute. På den måten får fjellreven hjelp til å overleve harde vintre uten at maten havner hos konkurrentene. Dette tiltaket har vist seg å være avgjørende, særlig i år med lite naturlig føde oppe i fjellet.

Kampen mot rødreven

Rødreven er en sentral utfordring for fjellreven. Ifølge rapporter regnes den som fjellrevens verste konkurrent, ettersom den er større og ofte fortrenger den mindre slektningen fra gode leveområder. Derfor inngår regulert jakt på rødrev i fjellområdene som en del av bevaringsarbeidet. Målet er å gi fjellreven pusterom i områdene der den forsøker å etablere seg på nytt etter mange tunge år.

Lemen og smågnagere

Naturens egne sykluser spiller også en stor rolle. Ifølge rapporter er tilgangen på lemen og andre smågnagere avgjørende for hvor mange valper fjellreven klarer å få fram. I år med få smågnagere blir det lite naturlig mat, og da blir tilleggsforingen ekstra viktig. Disse svingningene forklarer hvorfor bestanden kan variere kraftig fra det ene året til det andre, helt uavhengig av innsatsen.

Overvåking og utsetting

Bevaringsarbeidet handler om mer enn bare foring. Ifølge rapporter omfatter innsatsen også nøye overvåking og årlige inspeksjoner av hiene, slik at forskerne hele tiden vet hvordan det står til. I tillegg settes det ut fjellrev fra norske avlsprogrammer for å styrke bestanden. Slik kombineres flere metoder for å gi arten best mulig sjanse til å klare seg på egen hånd i framtiden.

Samarbeid over grensene

Fjellreven kjenner ingen landegrenser, og det gjør heller ikke bevaringsarbeidet. Ifølge Metsähallitus samordner Norge, Sverige og Finland innsatsen gjennom prosjektet Felles fjellrev, som er finansiert gjennom EUs Interreg Aurora fram til 2026. Blant de finske partnerne er Metsähallitus og WWF Finland. Dette grensekryssende samarbeidet er nødvendig fordi dyrene beveger seg fritt mellom landene.

Klimaet som utfordring

Samtidig er ikke alle piler grønne for arten. Et varmere klima anses generelt som en trussel mot arktiske arter som fjellreven, blant annet fordi det kan gi rødreven mulighet til å trekke lenger nord og inn i fjellrevens områder. Endringer i vær og i syklusene til smågnagere kan også påvirke tilgangen på mat. Derfor er langsiktig innsats nødvendig for å sikre det som allerede er oppnådd.

Hvorfor fjellreven betyr noe

Fjellreven er mer enn bare et vakkert dyr i snøen. Som en del av det arktiske økosystemet er den med på å fortelle noe om tilstanden i fjellet og naturen rundt oss. Når en så sårbar art klarer seg bedre, er det også et tegn på at selve leveområdet fungerer slik det skal. Derfor følges utviklingen tett, både av forskere og av mange naturinteresserte mennesker over hele landet.

Et forsiktig håp

Alt i alt er historien om fjellreven en påminnelse om at tålmodig naturvern kan nytte. Fra et bunnpunkt på noen få titalls dyr har bestanden tatt seg opp, takket være foring, kamp mot rødreven og samarbeid over landegrensene. Veien videre er fortsatt krevende, men utviklingen gir grunn til et forsiktig håp om at fjellreven skal fortsette å streife over de nordiske fjellene i lang tid framover.