Rekord i den store artsjakten: 2625 arter kartlagt på én dag i Norge

For én dag gikk folk over hele Norge på jakt, men ikke med gevær. Bevæpnet med kamera, nysgjerrighet og en app i lomma dro de ut for å lete etter og registrere så mange arter som mulig. Resultatet ble en helt ny rekord for den store artsjakten.

Årets utgave av arrangementet satte nemlig ny bestenotering. Aldri før har så mange arter blitt registrert på én og samme dag under denne landsomfattende dugnaden, som samler naturinteresserte mennesker fra hele landet rundt et felles mål.

Ny rekord med 2625 arter

Til sammen ble det registrert hele 2625 ulike arter i løpet av dagen. Bak tallet står 869 personer som la inn sine funn i databasen Artsobservasjoner, mens kartleggingsarrangementer ble holdt på en rekke ulike steder spredt utover hele landet.

Tallene viser en tydelig framgang sammenlignet med tidligere år. Under den store artsjakten i 2024 ble det for eksempel registrert 2508 arter, noe som betyr at årets resultat markerer et solid hopp både i antall arter og i engasjement blant folk.

Hva er den store artsjakten?

Men hva er egentlig den store artsjakten? Kort fortalt er det et folkeforskningsprosjekt der deltakerne leter etter dyr, planter og sopp over hele Norge i løpet av et døgn. Målet er å skape et slags øyebliksbilde av det biologiske mangfoldet i landet.

Arrangementet drives av organisasjonen Sabima, og alle funnene registreres i den nasjonale databasen Artsobservasjoner. På den måten blir en morsom dag ute i naturen samtidig til verdifulle data som forskere og forvaltning kan bruke videre.

Folkeforskning i praksis

Styrken i et slikt prosjekt ligger i antallet. Når hundrevis av frivillige er ute samtidig, dekker de langt større områder enn et lite antall fagfolk noen gang kunne gjort alene. Slik blir vanlige folk en viktig del av kartleggingen av norsk natur.

Hver enkelt observasjon bidrar med en liten brikke til det store bildet av hvor ulike arter faktisk lever. Denne kunnskapen er nyttig både for forskning og for arbeidet med å ta vare på artene og leveområdene deres i framtiden.

Hvorfor det betyr noe

Kartlegging av artsmangfoldet er viktigere enn mange kanskje tror, særlig i en tid der naturen er under press. Det er nemlig vanskelig å beskytte noe man ikke vet finnes, og god oversikt er derfor et av de viktigste verktøyene i naturvernet.

Samtidig har arrangementet en verdi som går utover tallene. Når stadig flere blir med, øker også bevisstheten om alt livet som finnes helt nær oss, i skogen, på fjellet, langs vann og til og med i vår egen hage eller i nærmeste park.

Fra sopp til fugl

Den store artsjakten favner bredt og teller alt fra sopp og insekter til planter, moser og fugler. Nettopp denne bredden gjør at hver deltaker kan bidra, uansett om man er ekspert på sommerfugler eller bare er nysgjerrig på blomstene langs stien.

Det trenger heller ikke være store villmarksområder for å gjøre spennende funn. Ofte skjuler det seg overraskende mye liv i helt vanlige omgivelser, og mange oppdager først hvor artsrikt et område er når de virkelig begynner å se etter.

Et løft for naturkunnskap

Den økende deltakelsen er i seg selv gode nyheter for norsk natur. Den bygger sakte men sikkert en kultur der flere legger merke til artene rundt seg, og der kunnskap om naturen blir noe man deler og bygger videre på i fellesskap.

Rekorden i 2026 viser at folkeforskning kan være både gøy og genuint nyttig på samme tid. Og med stadig flere som blir med, er lista lagt enda høyere for neste år, når nye deltakere igjen skal ut for å telle livet i norsk natur.