Fire nye forskningssentre skal hjelpe Norge å bruke naturen klokere

Norsk natur er under press fra mange kanter samtidig, og debatten om hvordan vi skal bruke arealene våre uten å ødelegge dem, blir stadig mer betent. Nå kommer et konkret svar fra forskningshold, i form av en større satsing som skal gi beslutningstakere bedre kunnskap å styre etter.

Forskningsrådet har nemlig bestemt seg for å opprette fire nye forskningssentre som alle skal jobbe med bærekraftig areal- og naturbruk. Målet er å samle fagfolk på tvers av miljøer og gi kommuner, næringsliv og myndigheter verktøy til å ta klokere valg om hvordan landet vårt forvaltes.

En storsatsing på kunnskap

Satsingen er ikke liten. Ifølge Forskningsrådet skal de fire sentrene til sammen få 452 millioner kroner fordelt over åtte år, noe som gir rom for langsiktig arbeid framfor korte og oppstykkede prosjekter. Hvert enkelt senter kan etter det som er opplyst motta inntil 113 millioner kroner i løpet av perioden.

Pengene kommer ikke fra ett hold alene. Etter det som er opplyst, står flere departementer bak finansieringen, blant dem Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet og departementet med ansvar for fiskeri og kyst, i tillegg til midler fra jordbruksforskningen.

Fire sentre med hvert sitt oppdrag

Det første senteret, kalt INLAND, skal se på praktiske løsninger for bruk av arealer på land. Etter det som er kjent, ledes arbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi, og senteret skal ta for seg felt som skogbruk, jordbruk, reindrift, energi og klima, og utvikle analyser og verktøy som støtter gode beslutninger.

Det andre senteret, BlueNature, retter blikket mot havet og kysten. Ifølge opplysningene ledes det av SINTEF Ocean, og oppgaven er å finne en balanse mellom vern av naturmangfoldet og de havbaserte næringene, som energi, fiskeri, havbruk og havner, blant annet gjennom kart, modeller og nye løsninger.

Det tredje senteret heter LANDFUTURES og ledes etter det som er opplyst av Vestlandsforsking. Her er hovedmålet å støtte kommuner og regionale myndigheter når de skal ta vanskelige valg om arealbruk, og å koble forskningen tettere på selve planleggingen som skjer ute i lokalsamfunnene.

Det fjerde senteret, med forkortelsen CBF, skal forsøke å forutsi framtiden. Ifølge Forskningsrådet ledes det av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og ambisjonen er å bygge en nasjonal plattform som kan anslå hvordan dagens arealbruk vil påvirke naturmangfoldet i årene som kommer.

Fra forskning til beslutninger

En rød tråd gjennom alle de fire sentrene er ønsket om at kunnskapen faktisk skal tas i bruk. Det holder ikke at forskerne skriver rapporter som blir liggende i en skuff, poenget er at analyser, scenarioer og verktøy skal havne på bordet hos dem som til daglig fatter avgjørelser om norsk natur.

Nettopp derfor legges det vekt på beslutningsstøtte, altså hjelpemidler som gjør det enklere å se konsekvensene av ulike valg. Tanken er at en kommune eller en bedrift skal kunne lene seg på oppdatert forskning når de veier hensynet til utbygging opp mot hensynet til naturen.

Et svar på presset mot naturen

Bakteppet for satsingen er velkjent for mange som følger med på norsk miljødebatt. Arealene brukes til stadig flere formål samtidig, og konfliktene mellom utbygging, næring og vern har blitt tydeligere de siste årene, noe som gjør behovet for solid og oppdatert kunnskap større enn før.

Ved å samle fagfolk fra ulike institusjoner håper man å få et mer helhetlig bilde. I stedet for at hver sektor ser sin egen bit av naturen isolert, skal sentrene forsøke å knytte sammen kunnskap om land, hav og biologisk mangfold, slik at helheten kommer tydeligere fram i beslutningene.

Hva statsråden sier

Fra politisk hold blir satsingen ønsket velkommen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har etter det som er gjengitt, pekt på at de nye sentrene skal bidra med bedre kunnskap, slik at samfunn og næringsliv kan ta mer informerte valg om hvordan ressursene brukes på en bærekraftig måte.

Veien videre

Om de fire sentrene lykkes, vil trolig vise seg først etter noen år, når resultatene begynner å komme og verktøyene faktisk tas i bruk. Uansett markerer satsingen et tydelig signal om at Norge vil bygge naturforvaltningen sin på kunnskap, i en tid da valgene om arealene våre bare ser ut til å bli vanskeligere.