Northern Lights: Norge lagrer Europas CO2 dypt under havbunnen

Dypt under Nordsjøen skjer det noe som lenge virket nesten umulig. Her har Norge begynt å lagre store mengder CO2 permanent nede i berggrunnen, som et av flere tiltak mot klimaendringene. Prosjektet som gjør dette mulig heter Northern Lights, og det blir sett på som en viktig milepæl både for Norge og for resten av Europa.

Ideen bak fangst og lagring av CO2, ofte forkortet CCS, er egentlig ganske enkel. Man fanger opp klimagassen fra industrien, transporterer den, og lagrer den trygt under bakken i stedet for å slippe den ut i atmosfæren. Norge har lenge vært en pioner på dette feltet, og Northern Lights er en sentral del av det statlige Langskip-prosjektet.

Verdens første av sitt slag

Det som gjør Northern Lights spesielt, er at det beskrives som verdens første prosjekt for transport og lagring av CO2 som er åpent for industrien generelt. I stedet for å være knyttet til én enkelt utslippskilde, kan altså mange ulike bedrifter kjøpe lagringstjenesten og sende sin CO2 hit for trygg og permanent lagring.

Prosjektet eies i fellesskap av tre store energiselskaper. Ifølge selskapet deler TotalEnergies, Equinor og Shell på eierskapet med 33,3 prosent hver. Dette samarbeidet mellom tunge industriaktører gir prosjektet både den kapitalen og den kompetansen som trengs for et så teknisk krevende foretak.

Slik fungerer det

Selve løsningen er teknisk imponerende. Etter det som er opplyst, mottar en egen terminal på land CO2 som fraktes inn med skip. Derfra føres klimagassen videre gjennom en rørledning på havbunnen som strekker seg om lag 100 kilometer ut til selve lagringsstedet ute i havet, langt fra folk.

Ute ved lagringsstedet injiseres CO2 ned i en geologisk formasjon som ligger rundt 2600 meter under havbunnen. På denne dybden er tanken at klimagassen skal kunne lagres permanent og trygt, godt isolert fra atmosfæren, i stedet for å bidra til den globale oppvarmingen slik den ellers ville gjort.

Når det gjelder tidslinjen, ble anlegget ifølge selskapet ferdigstilt i 2024, mens selve driften etter planen skulle starte opp sommeren 2025. Dermed går prosjektet gradvis fra å være et byggeprosjekt til å bli et fungerende anlegg som faktisk tar imot og lagrer CO2 i praksis.

Fra 1,5 til over 5 millioner tonn

Kapasiteten bygges ut i flere trinn. I den første fasen skal Northern Lights kunne lagre inntil 1,5 millioner tonn CO2 i året. Det er allerede et betydelig volum, men samtidig bare begynnelsen på det som er planlagt for anlegget i årene som kommer framover.

I neste fase er ambisjonene langt større. Ifølge TotalEnergies skal kapasiteten økes til mer enn 5 millioner tonn CO2 i året fra 2028. En slik oppskalering ville gjort anlegget til en langt mer betydningsfull brikke i arbeidet med å kutte industriens utslipp i denne delen av Europa.

CO2 på tvers av landegrensene

Et interessant trekk ved prosjektet er at det ikke bare handler om norsk CO2. Ifølge opplysningene deltar selskaper fra flere land, blant dem Yara i Nederland, Ørsted i Danmark og Stockholm Exergi i Sverige, i tillegg til Heidelberg Materials og Celsio her hjemme i Norge.

Dette gjør Northern Lights til et grenseoverskridende prosjekt, der CO2 som er fanget i ett land kan fraktes til Norge for å lagres under havbunnen. På den måten framstår løsningen mer som en felles europeisk infrastruktur enn som et rent nasjonalt tiltak for å kutte klimagassutslipp.

Løfte og spørsmål

Fangst og lagring av CO2 blir av mange sett på som et viktig verktøy, særlig for industrier som er vanskelige å gjøre utslippsfrie, som sementproduksjon og forbrenning av avfall. Samtidig finnes det en pågående debatt om kostnadene og om hvor stor rolle teknologien realistisk sett kan komme til å spille.

Uansett utfall blir Northern Lights en viktig test på om lagring av CO2 kan fungere kommersielt og i stor skala. Lykkes prosjektet, kan havbunnen utenfor norskekysten bli en av hjørnesteinene i Europas felles innsats for å få ned utslippene i tiårene som kommer.