Levende lys i den morke arstiden: slik skaper nordmenn koselys uten a glemme inneklimaet

Nar dagene blir kortere og morket senker seg tidligere hver ettermiddag, finner mange nordmenn frem fyrstikkene. Levende lys er en fast del av host og vinter, og for mange handler det like mye om stemning og ro som om selve lyset i rommet.

Nordmenn er blant dem som bruker aller mest levende lys i Europa. Ifolge Svanemerket brenner vi rundt 24 000 tonn lys i aret, noe som sier mye om hvor sentral koselyset er i den norske hjemmekulturen nar den morke arstiden setter inn.

Lyslykter og levende lys setter tonen

I interiorguidene for 2026 gar lyslykter igjen som en av sesongens favoritter. De passer like godt pa spisebordet som i vinduskarmen eller pa trappen utenfor inngangsdoren, og mange anbefaler a kombinere lykter i ulike storrelser for a skape dybde og varme.

Rundt lyset spiller naturmaterialer en viktig rolle. Treverk, keramikk, glass og tekstiler trekkes frem som elementer som forsterker den varme stemningen, og som gjor at det levende lyset kommer bedre til sin rett i hjemmet gjennom de morke manedene.

Hostens farger i 2026

Fargepaletten for hosten 2026 er delt i to retninger. Pa den ene siden dype toner som brun, gronn, burgunder og mork gra, og pa den andre siden varmere nyanser som beige, krem, terrakotta og gylne detaljer som loftes frem i mange hjem.

Disse fargene spiller godt sammen med levende lys og lykter. Klassiske hvite lys er sjelden feil og lar seg lett kombinere med hostens farger, mens lykter i glass og metall gir et rolig lysskjaer som passer inn i de fleste stiler og rom.

Hva levende lys gjor med inneklimaet

Selv om levende lys skaper trivsel, har de ogsa en bakside for inneklimaet. Nar et lys brenner, dannes det ultrafine sotpartikler som kan irritere oyne, nese og hals. Partiklene er sa sma at de ofte er helt usynlige for det blotte oye.

Ifolge Svanemerket er barn, personer med astma og allergikere spesielt utsatte for slike svevestovpartikler innendors. Ekstra utfordrende blir det av at de aller fleste lys som selges er laget av parafin, som er et fossilt materiale.

Stearin, parafin og et gronnere valg

Nettopp derfor peker Svanemerket pa stearinlys som et mer baerekraftig alternativ. Svanemerkede stearinlys er laget av minst 90 prosent fornybare rastoffer, som raps eller talg, det vil si et biprodukt fra kjottindustrien, i stedet for fossil parafin.

Effekten kan bli betydelig i det store bildet. Ifolge Svanemerket ville en full overgang til svanemerkede lys spare miljoet for rundt 19 000 tonn fossilt materiale og kutte utslippene med om lag 59 000 tonn CO2 i aret her i landet.

Slik brenner du lys renere

Det finnes flere enkle grep som gjor lysbrenningen renere. Et av de viktigste er a klippe veken ned til rundt en centimeter, noe som gir en mindre og mer stabil flamme, mindre sot og samtidig lavere brannfare i hjemmet.

Trekk bor unngas, siden luft i bevegelse far lysene til a sote mer. Nar du slukker, lonner det seg a bruke en lyslukker i stedet for a blase, ettersom blasing virvler partikler ut i luften, mens en lyslukker kan redusere utslippet av partikler kraftig.

Materialet og formen har ogsa mye a si. Tynne og hoye lys soter mer enn kubbelys, som igjen soter mer enn telys, og parafin soter mer enn stearin, mens bivoks er blant de reneste. Duftlys frarades av hensyn til allergener og finnes derfor ikke blant svanemerkede produkter.

Kos med omtanke

Levende lys kommer neppe til a forsvinne fra norske hjem med det forste, og det er det heller ingen grunn til. Med noen bevisste valg rundt type lys, brenning og lufting kan man beholde all koseligheten, samtidig som bade inneklima og miljo tas pa alvor i den morke arstiden.