Hver vinter følger spekkhoggere og knølhval silda inn i fjordene i Nord-Norge. Et blikk på et av naturens mest storslåtte skuespill rundt Tromsø og Skjervøy.
Hver vinter utspiller det seg et av naturens mest storslåtte skuespill langs kysten av Nord-Norge. Når mørketiden senker seg over landsdelen, fylles enkelte fjorder med liv i form av noen av havets største skapninger. Det er et årlig fenomen som trekker naturinteresserte fra hele verden, og som minner oss om hvor rikt og levende det kalde nordlige havet fortsatt er.
Silda styrer alt
Nøkkelen til hele fenomenet ligger i en liten, sølvglinsende fisk, nemlig silda. Store stimer med sild søker inn i de beskyttede fjordene om vinteren, og der silda er, følger rovdyrene etter. Hvalene kommer altså ikke tilfeldig, men trekker målrettet inn mot kysten for å ta del i det enorme matfatet som sildestimene utgjør på denne tiden av året.
Spekkhoggere og knølhval
To arter dominerer dette vinterskuespillet. Spekkhoggeren, med sin karakteristiske svarte og hvite drakt og den høye ryggfinnen, er kanskje den mest ikoniske. Ved siden av den kommer den mektige knølhvalen, kjent for sine akrobatiske sprang og den enorme halefinnen som løftes mot himmelen før dykket. Sammen skaper de to artene et uforglemmelig syn i fjordene.
Tromsø, Skjervøy og Kvænangen
Selve scenen for dette naturskuespillet er de nordlige farvannene i Troms. Områdene rundt Tromsø, den vesle fiskeværet Skjervøy og Kvænangen er blant de mest kjente stedene å oppleve hvalene på nært hold. Disse fjordene tilbyr både le for silda og gode forhold for hvalene, og har derfor blitt et samlingspunkt for både dyr og tilreisende naturentusiaster.
Fra sen oktober til sen januar
Timingen er avgjørende for den som ønsker å oppleve fenomenet. Ifølge tilgjengelig informasjon strekker sesongen seg fra slutten av oktober til slutten av januar. Det er særlig i perioden mellom november og januar at store grupper av spekkhoggere og knølhval følger silda inn i fjordene rundt Tromsø og Skjervøy, og sjansene for å få se dem er da på sitt aller beste.
At skuespillet er knyttet til vinteren, gjør opplevelsen enda mer spesiell. De som reiser nordover i denne perioden kan i tillegg til hvalene oppleve det arktiske vinterlyset, snødekte fjell som speiler seg i stille fjorder, og med litt flaks også nordlyset som danser over himmelen. Naturen setter dermed en dramatisk ramme rundt møtet med havets giganter.
Rovdyr og bytte
Det som utspiller seg er i bunn og grunn et klassisk samspill mellom rovdyr og bytte. Silda samler seg i tette stimer, og hvalene utnytter denne konsentrasjonen av mat. For forskere og observatører gir dette en sjelden mulighet til å studere hvordan disse store dyrene beiter og oppfører seg i sitt naturlige miljø, tett opptil land og over en avgrenset periode.
Silda er også langt mer enn bare mat for hvalene. Den er en av bærebjelkene i hele det marine næringsnettet i nord, og fungerer som bindeledd mellom de minste organismene i havet og de aller største dyrene. Når så mye liv samler seg på ett sted, blir fjordene om vinteren et konsentrert utstillingsvindu for hvor produktivt og sammenvevd havet utenfor Nord-Norge faktisk er.
Historien gjentar seg
Fenomenet er verken nytt eller garantert likt fra år til år, men følger sildas vandringer. Fjordene rundt Skjervøy, lenger nord, ble for eksempel besøkt av et stort antall spekkhoggere og knølhval under sildesesongene i årene 2017 til 2019. Nettopp fordi hvalene følger maten, kan tyngdepunktet for de beste observasjonene forskyve seg mellom ulike fjorder fra sesong til sesong.
Mer enn bare hval
Selv om vinterhvalene stjeler oppmerksomheten, er Nord-Norge rikt på annet dyreliv gjennom hele året. Langs de ville kystene finnes tallrike sjøfugler, og om sommeren kan man også se andre hvalarter i havet. Inne i de store skogene og på viddene lever dessuten sky rovdyr som gaupe, jerv og bjørn, noe som understreker mangfoldet i den nordlige naturen.
Ansvarlig naturopplevelse
Med den økende interessen følger også et ansvar. Å oppleve ville dyr på nært hold krever respekt for deres naturlige adferd, blant annet ved å holde tilstrekkelig avstand og unngå å stresse dyrene unødig. En varsom tilnærming sikrer at hvalene kan fortsette å bruke fjordene uforstyrret, samtidig som fremtidige generasjoner også får oppleve det samme skuespillet.
Til syvende og sist er den nordnorske hvalsesongen en påminnelse om hvor tett alt i naturen henger sammen. En liten fisk trekker inn i fjordene, og i kjølvannet følger noen av verdens mest imponerende dyr. Så lenge silda finner veien til kysten, vil dette årlige møtet mellom liv og landskap fortsette å fascinere alle som er heldige nok til å få oppleve det.