Nullutslippskrav i verdensarvfjordene trer i kraft i 2026

Norges verdensberømte fjorder står foran en betydelig miljømessig endring, ettersom et nytt krav om nullutslipp begynner å gjelde i 2026. Endringen berører noen av landets mest besøkte naturområder, og markerer et viktig skritt i arbeidet med å bevare den sårbare naturen samtidig som reiselivet får tid til å tilpasse seg en mer bærekraftig fremtid langs kysten.

Hva kravet innebærer

Ifølge flere rapporter besluttet Stortinget allerede i 2018 at det skulle innføres et nullutslippskrav i verdensarvfjordene innen 2026. Fra dette året må passasjerskip under 10 000 bruttotonn bruke energikilder som ikke gir direkte utslipp av verken karbondioksid eller metan mens de befinner seg inne i disse fjordene, noe som innebærer en klar innstramming for trafikken.

Kravet innføres gradvis ut fra fartøyenes størrelse. Ifølge de samme rapportene vil den tilsvarende regelen fra 1. januar 2032 også omfatte skip på 10 000 bruttotonn og oppover. Dette gir de største fartøyene noe mer tid til å ta i bruk ny teknologi, samtidig som de mindre skipene må være tilpasset det nye regelverket allerede fra 2026.

Hvilke fjorder gjelder det

De aktuelle fjordene ligger på Vestlandet og er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Ifølge rapporter omfatter dette Geirangerfjorden, Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden. Disse områdene er kjent for sin dramatiske natur med bratte fjellsider, fossefall og dype fjordarmer, og de tiltrekker seg hvert år et stort antall besøkende fra hele verden.

Selve formålet med regelverket er å beskytte disse verdifulle områdene mot forurensning fra skipstrafikk. Ifølge rapporter innebærer kravet i praksis at fartøy som slipper ut klimagasser blir utestengt fra verdensarvfjordene, deriblant Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, når reglene trer i kraft. På den måten knyttes vernet av naturen tett sammen med den internasjonale statusen som verdensarvområdene allerede har fått gjennom UNESCO.

Turisme og utslipp

Reiselivet spiller en viktig rolle i disse områdene. Ifølge Business Norway besøkes Geirangerfjorden av rundt 800 000 mennesker årlig, og omtrent 40 prosent av dem er cruiseturister som samlet genererer i størrelsesorden 22 millioner amerikanske dollar i året. Dette viser hvor betydningsfull cruisetrafikken har vært for lokalsamfunnene langs fjordene.

Samtidig har denne trafikken en miljøkostnad. Ifølge Business Norway ble det i 2023 anslått rundt 4,9 millioner cruisepassasjerer i Norge, og cruiseskip forbruker omtrent 170 millioner liter drivstoff i året. Dette utgjør ifølge samme kilde nesten 3 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, noe som understreker behovet for strengere krav i de mest sårbare områdene.

Godkjent teknologi

For å oppfylle kravet må fartøyene ta i bruk utslippsfrie løsninger. Ifølge rapporter regnes teknologier som batteridrift, brenselceller basert på grønt hydrogen og sertifisert biogass under strenge sporbarhetskrav som godkjente alternativer. Flytende naturgass, ofte omtalt som LNG, kvalifiserer derimot ikke, fordi forbrenning av naturgass fører til utslipp av metan.

Grønn teknologi på vei

Flere aktører arbeider allerede med løsninger som kan møte de nye kravene. Ifølge Business Norway gjør konseptet Ulstein ZED det mulig for store cruiseskip å operere utslippsfritt i en hel dag ved hjelp av batteripakker, solcellepaneler, systemer for energigjenvinning og skybasert automatisering, noe som viser at teknologien er i rask utvikling.

Et annet eksempel er Hurtigruten Norges prosjekt Sea Zero, som utvikles i samarbeid med SINTEF Ocean. Ifølge Business Norway skal fartøyet blant annet utstyres med en batteripakke på 60 megawattimer, uttrekkbare vind- og solseil samt datastøttet manøvrering. Administrerende direktør Hedda Felin uttalte at hybride løsninger gjør skip utslippsfrie i noen timer, mens Sea Zero skal være helt utslippsfritt hele tiden.

Også andre selskaper beveger seg i samme retning. Ifølge Business Norway driver Havila Voyages fire hybride kystcruiseskip som kombinerer LNG og batteri, med rundt 35 prosent reduserte CO2-utslipp, og selskapet har som mål å bli karbonnøytralt innen 2028 og utslippsfritt innen 2030. Selskapet Brim Explorer benytter på sin side hybridelektriske katamaraner og helelektriske båter for stille fjordturer i områder som Lofoten, Tromsø og Svalbard.

Veien videre

Samlet sett tegner disse opplysningene et bilde av et reiseliv i endring, der hensynet til den sårbare fjordnaturen settes stadig høyere på dagsordenen. Nullutslippskravet fra 2026 representerer et konkret skritt mot renere fjorder, men den endelige effekten vil avhenge av hvor raskt næringen klarer å ta i bruk ny teknologi og hvordan overgangen påvirker både lokalsamfunn og besøkende i årene som kommer.