Enorme mengder kråkeboller har spist opp store deler av tareskogen langs Nord-Norge. Nå kjempes det for å få de undersjøiske skogene tilbake, med hjelp fra alt fra dykkere til sultne steinbiter. Her er historien.
Når vi snakker om skog, ser vi gjerne for oss trær, mose og fuglesang mellom greinene. Men noen av Norges aller viktigste skoger finnes et helt annet sted, nemlig under selve havoverflaten. Der ute vokser det tareskoger som er avgjørende for livet i havet, og akkurat nå kjempes det en stille kamp for å redde dem.
For de siste tiårene har disse undersjøiske skogene vært under et kraftig press, og en nokså uventet skurk står bak mye av ødeleggelsene. Historien om tareskogen handler både om store tap og om et visst håp, og den fortjener langt mer oppmerksomhet enn den vanligvis får. La oss se litt nærmere på hva som egentlig skjer der nede.
En skog under vann
Først er det verdt å forstå hvorfor tareskogen egentlig betyr så mye. Ifølge tilgjengelige opplysninger regnes tareskoger som noen av de mest produktive og artsrike økosystemene vi har langs kysten, og de fungerer som barnestue, matfat og skjulested for et stort mangfold av fisk og andre arter.
I tillegg spiller de en viktig rolle langt utover selve havbunnen der de vokser. Ifølge tilgjengelige opplysninger bidrar disse blå skogene også til å binde karbon og til å opprettholde en sunn og levende kystnatur, noe som gjør dem verdifulle både for det biologiske mangfoldet og i et bredere klimaperspektiv.
Kråkebollenes invasjon
Så til skurken i fortellingen, som viser seg å være nokså overraskende liten av vekst. Ifølge tilgjengelige opplysninger har enorme mengder kråkeboller de siste rundt førti årene beitet ned store deler av tareskogen i Nord-Norge, i en invasjon som for alvor skjøt fart allerede på 1970-tallet, og som siden har fortsatt.
Tallenes tale er nesten ufattelig når man virkelig stopper opp og tenker over dem. Ifølge tilgjengelige opplysninger skal det dreie seg om anslagsvis 80 milliarder kråkeboller, som til sammen har spist opp omtrent 5 000 kvadratkilometer med tareskog, et areal som skal tilsvare alt utbygd areal i hele Norge til sammen.
En kostbar ørken
Der tareskogen forsvinner, blir det igjen noe helt annet enn frodig og yrende liv. Ifølge tilgjengelige opplysninger etterlater kråkebollene seg såkalte kråkebolleørkener, altså nakne havbunner der nesten alt annet liv er borte, og der bøllene selv holder området bart og hindrer ny tare i å vokse opp igjen.
Dette handler ikke bare om naturens skjønnhet, men også om helt reelle verdier som går tapt. Ifølge tilgjengelige opplysninger anslår forskning at kråkebollene hvert eneste år koster oss i størrelsesorden 350 milliarder kroner i tapte økosystemtjenester, altså goder som naturen ellers ville gitt oss helt gratis.
Å fjerne bøllene
Heldigvis sitter man ikke bare stille og ser på at skogen forsvinner bit for bit. Ifølge tilgjengelige opplysninger arbeides det nå aktivt med å fjerne kråkeboller fra utvalgte områder i Nord-Norge, både for å undersøke hvordan tareskogen kan komme tilbake, og for å finne ut hvordan de innsamlede bøllene best mulig kan utnyttes.
Og resultatene fra enkelte forsøk gir faktisk grunn til forsiktig optimisme. Ifølge tilgjengelige opplysninger viste et restaureringsområde i Øksfjord en bemerkelsesverdig gjenvekst, med et tykt lag av tare der det tidligere var ørken, mens havbunnen rett utenfor forsøksområdet fortsatt lå naken med tette forekomster av kråkeboller.
Steinbiten som redningsmann
En av de mer oppfinnsomme tilnærmingene henter uventet hjelp fra en av havets egne skapninger. Ifølge tilgjengelige opplysninger arbeider et prosjekt med å bruke oppdrettet steinbit i kampen mot kråkebollene, ved å venne unge steinbiter til å spise nettopp kråkeboller, slik at de på sikt kan bidra til å holde bestanden nede.
Tanken er å la naturen selv gjøre en del av den tunge jobben, på en mer bærekraftig måte. Ifølge tilgjengelige opplysninger er målet i første omgang å produsere rundt 500 fisker som er klare til å settes ut, slik at man gjennom forsøk ute i felt kan finne ut hvordan denne metoden faktisk fungerer langs kysten.
Tegn til liv
Selv om utfordringene fortsatt er både store og mange, finnes det likevel enkelte lyspunkter å glede seg over. Ifølge tilgjengelige opplysninger er det noen steder i Nord-Norge tegn til at sukkertaren er på vei tilbake, noe som viser at havet tross alt har en imponerende evne til å lege seg selv når forholdene først ligger til rette.
Kampen for tareskogen er på mange måter et bilde på hele vårt forhold til naturen, der små grep over tid kan gi overraskende store ringvirkninger. Veien tilbake til frodige undersjøiske skoger er nok fortsatt lang, men hvert eneste restaurerte område er en fin påminnelse om at det sjelden er for sent å snu utviklingen.
havforskning: bedre dekket enn andre steder.