Svalbard i endring: hvordan svalbardreinen møter et varmere Arktis

Langt mot nord, godt innenfor polarsirkelen, ligger Svalbard som en helt egen arktisk verden. Her møtes is, hav og karrig tundra i et landskap som få andre steder på jorden kan måle seg med. Men denne særegne naturen er nå under press, og dyrelivet som hører hjemme her, står midt oppe i store og raske endringer.

Bakgrunnen for dette er at Svalbard varmes opp langt raskere enn resten av kloden. I takt med et klima i endring må både planter og dyr forsøke å tilpasse seg nye forhold, noen ganger med hell og andre ganger med atskillig større vansker. Nettopp derfor har øygruppen blitt et slags levende laboratorium for å forstå hva som skjer i Arktis.

Svalbardreinen, en egen art

En av de mest ikoniske innbyggerne på øygruppen er svalbardreinen, som faktisk er en helt egen art som ikke finnes noe annet sted i verden. Ifølge Norsk overvåkingssystem for miljøet på Svalbard anslås bestanden å bestå av rundt 22 000 dyr, fordelt på seks atskilte og to blandede delbestander rundt om på øyene.

Disse dyrene lever i varierende tetthet i de fleste delene av Svalbard som ikke er dekket av isbreer. Med sin tette pels og rolige vesen har svalbardreinen blitt et levende symbol på den arktiske tundraen, godt tilpasset et av de mest krevende og værharde miljøene man i det hele tatt kan tenke seg her nord.

Når bakken fryser til is

Klimaet spiller en helt avgjørende rolle for hvordan det går med bestanden. Ifølge overvåkingen er nettopp isdekket mark om vinteren den aller viktigste enkeltfaktoren som påvirker bestandsdynamikken. Når bakken fryser til et lag av is, blir det svært vanskelig for dyrene å komme til plantene som ligger begravd under isen, noe som gir høyere dødelighet.

Og nettopp her ligger noe av utfordringen med et varmere klima. Ifølge de samme dataene har hyppigheten av regnvær om vinteren økt gjennom de siste tretti årene. Mer vinterregn betyr flere slike episoder der bakken låses under is, og dermed færre muligheter for reinen til å finne nok mat i den lange og mørke årstiden.

Klimaet kutter begge veier

Samtidig er det viktig å understreke at oppvarmingen ikke bare fører med seg ulemper for svalbardreinen. Ifølge overvåkingen har høye temperaturer i oktober og lite snø ved inngangen til den arktiske vinteren vist seg å gi dyrene høyere kroppsvekt året etter, noe som igjen kan føre til økt forplantning i bestanden.

Bildet er derfor langt mer sammensatt enn man kanskje skulle tro ved første øyekast. Mens noen delbestander sliter med islagt mark og knappe beiter, ser andre faktisk ut til å klare seg godt, og til og med vokse, under de nye forholdene. Klimaendringene kutter altså på sett og vis begge veier for disse hardføre dyrene.

Et landskap i endring

Endringene handler likevel om langt mer enn bare reinen. Ifølge rapporter varmes Svalbard og andre deler av Arktis opp med hele seks til sju ganger den globale gjennomsnittsfarten, og episoder med ekstrem varme har blitt stadig vanligere. Det setter tydelige spor i et landskap som fra naturens side er formet av kulde.

Et av de mest synlige tegnene på dette er isbreene. Ifølge rapporter smelter og krymper breene på Svalbard fordi klimaet har blitt gjennomgående varmere i løpet av de siste hundre årene. Disse mektige ismassene, som lenge har preget øygruppen, er dermed langsomt i ferd med å endre både størrelse og karakter.

Et vernet villmarksrike

Til tross for presset er Svalbard fortsatt et av de best bevarte villmarksområdene i hele verden. Helt siden 1920 har store deler av øygruppen vært vernet som naturreservater og nasjonalparker, og alt dyreliv er beskyttet av loven. Det gir naturen et viktig pusterom midt oppe i alle de pågående endringene.

Nettopp dette vernet gjør Svalbard til et viktig tilfluktssted for et rikt arktisk dyreliv. Her finner man ikke bare svalbardrein, men også fjellrev og en lang rekke fuglearter, i tillegg til sjøpattedyr som hval, sel, hvalross og isbjørn. Sammen utgjør de et økosystem som er like sårbart som det er storslått og unikt.

Veien videre

Alt i alt fremstår Svalbard som et levende vitnesbyrd om hvordan hele Arktis er i endring. Hvordan svalbardreinen og resten av dyrelivet klarer å tilpasse seg et stadig varmere klima, vil kunne fortelle oss mye om hva fremtiden bringer. Derfor er dette et område det er vel verdt å følge nøye med på i årene som kommer.