Pengene som migranter sender hjem har nådd rekordhøyder og overgår både bistand og investeringer

Hver eneste dag, ofte helt ubemerket av de store finansavisene og de daglige børsnyhetene, strømmer det enorme summer med penger på tvers av landegrensene verden over. Det dreier seg her ikke om spekulative investeringer eller store selskapsoppkjøp, men derimot om helt vanlige mennesker som jobber i utlandet og sender en betydelig del av lønnen sin hjem til familien. Til sammen utgjør alle disse mange små overføringene en av de aller største og viktigste pengestrømmene i hele den globale økonomien.

En gigantisk pengestrøm i det stille

Hele fenomenet, som på fagspråket gjerne kalles pengeoverføringer fra migranter, har vokst seg enormt stort i løpet av de siste årene uten at det egentlig har fått den oppmerksomheten det fortjener. Mens de store overskriftene som regel handler om renter, aksjekurser og mektige teknologiselskaper, foregår det altså samtidig en langt mer jordnær økonomisk revolusjon helt nede på bakkeplan, drevet frem av mange millioner hardtarbeidende enkeltmennesker over hele kloden.

For de mange familiene som faktisk mottar alle disse pengene, utgjør de svært ofte selve forskjellen mellom et liv i dyp fattigdom og en hverdag preget av trygghet og nye muligheter. Pengene går som regel til helt grunnleggende behov som mat, husleie, nødvendige medisiner og ikke minst skolegang for barna, og de bidrar dermed sterkt til å løfte hele lokalsamfunn ut av nøden, én enkelt liten overføring av gangen, år etter år.

Tallene er svimlende

Når man først begynner å se litt nærmere på de helt konkrete tallene som ligger bak dette fenomenet, blir det raskt tydelig akkurat hvor enormt det egentlig er når det kommer til omfang. I løpet av hele fjoråret sendte migranter rundt om i verden så mye som hele 728 milliarder dollar hjem til familiene sine i lav- og mellominntektsland, en svimlende sum som det er nesten umulig å fatte den fulle rekkevidden av for de aller fleste av oss vanlige folk.

Det som kanskje er aller mest oppsiktsvekkende av alt, er hvor utrolig raskt denne enorme pengestrømmen faktisk har vokst på forholdsvis kort tid. Bare i løpet av årene mellom 2016 og 2025 økte de samlede overføringene med hele 94 prosent, altså tilnærmet en fullstendig dobling, selv om antallet migranter i nøyaktig samme periode kun steg med beskjedne 28 prosent. Regner man i tillegg med de rikere landene, passerer den totale summen på verdensbasis godt over 900 milliarder dollar.

Større enn bistand og investeringer

For virkelig å forstå hvor betydningsfull denne stille pengestrømmen egentlig er, kan det være svært nyttig å sammenligne den direkte med andre mer kjente kilder til kapital for de fattigere landene rundt om i verden. Resultatet av en slik enkel sammenligning er nemlig ganske oppsiktsvekkende, for de samlede pengeoverføringene fra migranter er nå over fire ganger så store som all den offisielle bistanden som verdens rike land til sammen gir hvert år.

Enda mer overraskende er det kanskje at disse samme overføringene i dag faktisk også overgår de samlede utenlandske investeringene som strømmer inn i akkurat de samme landene. Det betyr rent praktisk at helt vanlige arbeidsfolk som trofast sender penger hjem til familien sin, til sammen bidrar med mer verdifull kapital til utviklingslandene enn både svære internasjonale selskaper og velmenende hjelpeorganisasjoner samlet klarer å gjøre.

En livline for hele land

For enkelte land har disse pengene fra utlandet etter hvert blitt så uhyre viktige at de nå utgjør en helt avgjørende og uunnværlig del av hele den nasjonale økonomien. I enkelte mindre land i Mellom-Amerika tilsvarer de innkommende overføringene i dag nærmere en hel tredjedel av landets samlede verdiskaping, noe som naturlig nok gjør hele samfunnet svært dypt avhengig av at pengene fortsetter å komme jevnt og trutt inn.

Ser man det hele i et noe større geografisk perspektiv, er det særlig enkelte bestemte regioner i verden som skiller seg klart ut som de aller største mottakerne av all denne kapitalen. Asia og Stillehavsområdet tar alene imot godt over halvparten av absolutt alle pengene som sendes, mens også store deler av både Latin-Amerika og Afrika har opplevd en virkelig kraftig vekst i mottatte overføringer gjennom det siste tiåret, med en økning på godt over åtti prosent enkelte steder.

Digitale tjenester presser prisene ned

Et av de aller mest positive utviklingstrekkene vi har sett de siste årene, er at det stadig har blitt både enklere og samtidig langt billigere å sende penger over landegrensene. Der man tidligere var nødt til å møte fysisk opp hos en egen pengeoverføringsagent og betale ganske saftige gebyrer for tjenesten, kan de fleste i dag enkelt sende penger hjem direkte fra en app på sin egen mobiltelefon, på bare noen få sekunder og til en langt lavere kostnad enn før.

Denne stille digitale revolusjonen har hatt en virkelig merkbar effekt på selve prisene for helt vanlige mennesker verden over. Mens tradisjonelle overføringer gjennom en vanlig bank fortsatt kan koste nokså svimlende høye gebyrer, ligger kostnaden ved de aller rimeligste digitale tjenestene nå helt nede på rundt fire prosent eller sågar enda lavere. Hver eneste lille prosent som spares inn på gebyrene, betyr samtidig noen flere kroner som faktisk når trygt frem til familien.

Veien videre

Til tross for all den gledelige fremgangen vi har sett, gjenstår det likevel fortsatt en god del arbeid før penger kan sendes helt rimelig over absolutt hele verden uten unntak. De store internasjonale organisasjonene har satt seg et tydelig og ambisiøst mål om at det i gjennomsnitt ikke skal koste mer enn tre prosent å sende penger, men mange steder ligger de reelle kostnadene dessverre fremdeles et godt stykke over dette ønskede nivået, særlig i enkelte avsidesliggende korridorer.

Uansett hvordan den videre utviklingen til slutt kommer til å bli fremover, er det svært liten tvil om at nettopp denne stille pengestrømmen vil fortsette å spille en helt avgjørende rolle for hundrevis av millioner av mennesker i alle årene som kommer. Den minner oss samtidig på en svært viktig sannhet, nemlig at noen av de aller mektigste kreftene i hele verdensøkonomien slett ikke drives frem av store banker, men derimot av helt vanlige menneskers dype omsorg for sine nærmeste.