Wales henter hjem stjernene for Oslo-krigen

Craig Bellamy har nettopp lagt ut en liste som betyr en del for oss i Oslo. Harry Wilson er tilbake. Joe Rodon er også tilstede. Disse to navnene er ikke bare en del av en 26 mann lang tropp, de er signal om at Wales tar kamphelgen på alvor.

De skal møte oss på Ullevaal 14. november, og deretter ta turen til Cardiff for å møte Portugal. Det er ikke hver gang vi får se Leeds United-vingmannen i action på landslaget. Wilson har vært ute siden september på grunn av en skade i lårøyet, men nå er han klar.

Det samme gjelder Rodon, som har slitt med en hamstring etter en kamp mot Brentford i august. Bellamy har også kalt inn keeperen Karl Darlow fra Manchester United, noe som gir dybde i målet. Det er en tropp som er sammensatt for å vinne punkter, ikke bare for å delta.

Hvorfor de to stjernene er så viktige nå

Wales ligger nå på tredjeplass i Gruppe A4 i Nations League. De vant mot Norge sist de møttes, men har tapt mot både Danmark og Portugal i denne omgangen. For å komme videre til kvartfinalen i mars, må de ligge i topp to. Det er ikke en luksus, det er en nødvendighet.

Dersom de ender på tredjeplass, står de overfor en nedrykksskamp mot en lag fra League B. Det er en situasjon som ingen trener vil ha. Wilson har evnen til å snu en kamp alene. Hans hastighet og teknikk er noe som er vanskelig å stoppe, spesielt mot en norsk forsvar som kanskje ikke er vant til den typen av angrep.

Rodon gir stabilitet i forsvarsrommet. Han er en mann som kan styre spillet med lange pasninger og er solid i duellene. At Bellamy har valgt å ta med begge disse spillerene, viser at han tror på å kontrollere spillet fra begge ender.

Nykomlinger og muligheter

Det er ikke bare de kjente navnene som er interessante. Joe Duncan, en 20 år gammel keeper, får sin første landslagskall. Han er utleid til Southend United fra Bristol City, og har tatt plassen til Tom King. Dette er en mulighet for Bellamy for å teste ut ny talent.

Det er også en mulighet for Duncan til å bevise at han kan holde mål på det øverste nivået. Rubin Colwill og Kai Andrews er også tilbake i troppen. Colwill har ikke vært med siden sist november, mens Andrews har vært ute siden juni. Bellamy har altså valgt å gi sjansen til spillere som har vært ute i en periode.

Det viser at han er villig til å se på nye muligheter, selv om han har et sterkt fundament i troppen. Det er en god ting for utviklingen av welsk fotball.

Utfordringen mot Norge

Vi vet at Norge er et lag som er vanskelig å slå. Vi har en god tropp, og vi spiller på hjemmebane. Men Wales har også styrker. De har en solid midtbaneforsvar, og de kan være farlige i kontringsspill. Bellamy er en trener som kjente fotballen godt fra sine dager som spiller, og han vet hvordan man skal utnytte svakheter hos motstanderen.

Kampen i Oslo blir en kamp om å kontrollere tempoet. Hvis vi kan holde Wales ute av deres komfortsone, har vi gode sjanser. Men hvis vi lar dem få farten på, kan det bli farlig. Det er en kamp som krever at vi er på toppen av vårt spill, og at vi ikke lar oss styre av motstanderens rytme.

Portugal og den store testen

Etter kampen mot Norge, venter Portugal i Cardiff. Dette er en kamp som er en stor test for Wales. Portugal er en storklubb, og de har spillere som er vannt til å spille på det øverste nivået. Det er en kamp som kan avgjøre om Wales går videre til kvartfinalen eller ikke.

Bellamy har sagt at han er stolt av lagets innsats, men han vet at de må være på toppen for å vinne. Det er en utfordring som krever at alle spillere i troppen leverer sitt beste. Det er en kamp som kan gå inn i historiebøkene, uansett resultat.