Blant verdens sunneste, men fortsatt med et kostholdsproblem vi snakker for lite om

Nordmenn regnes ofte blant de sunneste folkene i hele verden, og på mange måter er det god grunn til å være stolt av folkehelsen her til lands. Likevel viser en ny studie at det fortsatt finnes viktige sider ved det norske kostholdet som vi snakker altfor lite om, og som kan ha store konsekvenser for helsa vår på lengre sikt.

En ny studie ser på kostholdets pris

Ifølge Universitetet i Oslo har forskere for første gang regnet ut hvor stor sykdomsbyrde og hvor mange tapte leveår et usunt kosthold faktisk fører til. Studien sammenligner situasjonen i Norge med åtte andre land i Norden og Baltikum, og gir dermed et sjeldent og verdifullt innblikk i hvordan maten vi spiser påvirker helsa i hele regionen.

Arbeidet er ledet av professor Rune Blomhoff ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet. Ifølge forskerne gir denne typen beregninger et helt nytt grunnlag for å forstå hvor mye kostholdet egentlig betyr, og hvor det er størst behov for å sette inn konkrete tiltak fremover.

Sunne, men ikke perfekte

Den gode nyheten er at Norge kommer svært godt ut av sammenligningen med nabolandene sine i denne undersøkelsen. Ifølge studien er sykdomsbyrden knyttet til usunt kosthold lavest nettopp i Norge, sammenlignet med de åtte andre landene i Norden og Baltikum som forskerne har undersøkt grundig i dette omfattende arbeidet.

Samtidig understreker forskerne tydelig at gode resultater ikke betyr at alt er akkurat slik det bør være. Ifølge professor Blomhoff er det fortsatt betydelige forbedringer å hente, og selv et land som klarer seg godt sammenlignet med andre kan ha svært mye å vinne på å endre enkelte vaner i hverdagen til befolkningen.

Bearbeidet kjøtt på toppen

Et av de tydeligste problemområdene som denne studien peker direkte på, handler om hvor mye bearbeidet kjøtt nordmenn faktisk spiser. Ifølge forskerne er Norge på topp blant de nordiske landene når det gjelder forbruk av bearbeidede produkter som pølser og bacon, og kun de baltiske landene ligger dårligere an på dette bestemte området.

Bearbeidet kjøtt har lenge vært knyttet til økt risiko for flere alvorlige sykdommer i ulike faglige miljøer. Ifølge professor Blomhoff er det derfor god grunn til å rette langt mer oppmerksomhet mot nettopp denne matvaregruppen, som ofte havner litt i skyggen når vi snakker om hva som egentlig utgjør et sunt og balansert kosthold.

Det tallerkenen mangler

Studien peker ikke bare på hva vi spiser for mye av, men også på hva vi spiser altfor lite av i det daglige. Ifølge forskerne bør nordmenn spise mer fullkorn, grønnsaker og frukt, ettersom inntaket av disse matvarene i dag ligger godt under det som anbefales for en god og helsefremmende ernæring gjennom livet.

Nettopp fullkorn, grønnsaker og frukt regnes som noen av de aller viktigste byggesteinene i et virkelig sunt kosthold. Ifølge fagfolk kan små justeringer i hverdagen, som å bytte til grovere brød eller legge litt mer grønt på tallerkenen, over tid gi betydelige gevinster for den enkeltes helse og generelle velvære.

Store tall bak sykdomsbyrden

Bak forskningen skjuler det seg tall som gjør sterkt inntrykk og som understreker hvor viktig kostholdet faktisk er for oss alle. Ifølge studien dør nesten 3 900 nordmenn for tidlig hvert eneste år av sykdommer som henger tett sammen med et usunt kosthold, noe som viser at dette langt fra er et lite eller ubetydelig problem.

I tillegg går det ifølge beregningene tapt rundt 83 000 leveår i året, enten gjennom altfor tidlig død eller gjennom år levd med sykdom og redusert livskvalitet. Ifølge forskerne knyttes kostholdet blant annet til en stor andel av tilfellene av hjertesykdom, diabetes type to og enkelte former for kreft i befolkningen.

Veien mot et sunnere samfunn

For å møte disse utfordringene har forskerne bak studien også pekt på mulige løsninger på et bredere samfunnsnivå. Ifølge professor Blomhoff kan et såkalt sunt skatteskifte, der sunn mat gjøres rimeligere og mindre sunn mat dyrere, bidra til å redusere sosiale forskjeller i helse uten at det nødvendigvis går ut over statens samlede inntekter.

Til syvende og sist minner den nye studien oss om at selv om nordmenn har mye å være stolte av når det gjelder folkehelse, finnes det fortsatt god rom for forbedring på matfronten. Ifølge forskerne handler det ikke om store og dramatiske omveltninger, men om kloke og varige valg som kan gi bedre helse for svært mange i årene som kommer.