Den tause folkesykdommen: Derfor sliter stadig flere nordmenn med søvnen

Jeg skriver ofte om dem som holder systemet vårt gående i det stille, og noen av de mest oversette blant dem er de som aldri får sove ordentlig. Søvn er kanskje den mest grunnleggende delen av god helse, men for stadig flere nordmenn har nettopp natten blitt en kamp de kjemper helt alene.

En folkesykdom vi sjelden snakker om

Vi snakker gjerne åpent om kosthold og trening, men søvnen holder vi ofte for oss selv. Likevel er søvnvansker så utbredt at det for lengst har blitt en folkehelseutfordring, en tilstand som rammer svært mange og som tapper samfunnet for både livskvalitet og krefter.

Tallene taler sitt tydelige språk. I den nasjonale folkehelseundersøkelsen fra 2025 oppga rundt 14 prosent av de voksne at de sliter med kroniske søvnproblemer. Ser man på dem som har plager i løpet av en vanlig uke, er andelen enda høyere, og om lag en av tre kjenner seg igjen i det.

Et problem som vokser

Det mest bekymringsfulle er at utviklingen peker feil vei. I en landsrepresentativ undersøkelse økte andelen med søvnløshet fra 11,9 prosent i 2001 til 15,5 prosent i 2011, og mye tyder på at kurven har fortsatt å stige i årene som fulgte etter det.

Nøyaktig hvor mange som rammes, avhenger av hvordan man definerer og måler søvnløshet. Anslagene varierer derfor en del, men de fleste studier antyder at et sted mellom ti og tjue prosent av den voksne befolkningen til enhver tid lever med en form for insomni.

De unge sover dårligst

Særlig én gruppe skiller seg ut på en urovekkende måte, nemlig de unge. Blant voksne under tjuefem år har andelen som rapporterer om mye eller svært mye søvnproblemer, steget kraftig fra 23 prosent i 2010 til hele 31,6 prosent i 2026, en økning det er vanskelig å overse.

Bak disse tallene ligger nok både skjermbruk sent på kvelden, et stadig høyere prestasjonspress og en hverdag som sjelden kobler helt av. Blant elever i videregående skole er problemet så stort at rundt 70 prosent ikke får den søvnmengden som faktisk anbefales for deres alder.

Når klokken teller nattens timer

De fleste som har opplevd en søvnløs natt, kjenner følelsen godt. Man ligger våken mens tankene kverner, og hver gang blikket sniker seg mot klokken, blir det bare verre. Timene telles én etter én, og jo mer man anstrenger seg for å sovne, desto lenger unna virker søvnen å være.

Over tid setter slike netter dype spor. Dårlig søvn går ut over konsentrasjon, humør og immunforsvar, og forskning knytter langvarige søvnproblemer til økt risiko for både hjertesykdom og psykiske plager. Søvn er med andre ord ikke en luksus, men en bunnplanke i helsen vår.

Nattens arbeidere og forstyrret døgnrytme

Noen grupper er ekstra utsatt, og blant dem finner vi nettopp helsearbeiderne og alle de andre som holder samfunnet i gang mens vi sover. Når man stadig bytter mellom dag og natt, kommer kroppens indre klokke i ulage, og den naturlige døgnrytmen blir vanskelig å opprettholde.

For søvn handler ikke bare om hvile, men om at kroppen og hjernen får tid til å reparere seg selv. Under søvnen ryddes avfallsstoffer bort, minner festes og cellene bygges opp igjen. Når denne prosessen forstyrres natt etter natt, rammer det hele mennesket, både kropp og sinn.

Veien til bedre søvn

Heldigvis er det mulig å gjøre noe. Folkehelseinstituttet ønsker sterkere satsing på forebygging og tidlig innsats i kommunene, og at ikke-medikamentelle behandlinger for søvnvansker blir langt mer tilgjengelige for folk flest, framfor at løsningen alltid blir en sovepille.

Selv kan vi også hjelpe oss selv et stykke på vei, med faste leggetider, mindre skjerm om kvelden og et mørkt og kjølig soverom. Men det viktigste er kanskje at vi begynner å ta søvnen på alvor, for et samfunn som sover for lite, er til sjuende og sist et samfunn som ikke fungerer helt som det skal.